OVERVELDET OG OVERSTIMULERT

OVERVELDET OG OVERSTIMULERT

Tusen takk alle sammen – jeg er overveldet og i lykkerus. Dere tok pusten fra meg!

Alle de gode tilbakemeldingene. Alle delingene av innlegget. Jeg er fremdeles i sjokk. Det ble litt for mye for en sensitiv kropp og sjel.

Spenningen. Oppmerksomheten. Responsen. Skryt. Smilefjes. Tommel opp. Gode ord. Hjerter. «Gjensyn» med gamle venner. Forespørsler om nye vennskap. Mail fulle av gode, motiverende og støttende ord. Stort. Følsomt. Rørende. Overveldende og hjertevarmt.

Kroppen «dirra» som om den var elektrisk. Pulsen banket. Blodet brusa. Hjertet slo i rasende fart. Gjorde et par ekstra hopp. Gav en følelse av å komme i utakt. Hjernen kvernet, fordøyde, sorterte, plasserte og lagret – på et dypere plan.

Jeg ble overstimulert. Av en flom av følelser. Av positivt stress. Jeg «kortsluttet». Ble liggende på «lading» i to hele døgn. På grunn av et svært sensitivt nervesystem.

Nå har jeg samlet nye krefter. Fått nytt mot. Ny energi – til å fortsette å gi.

På grunn av helsa og sensitiviteten min har jeg behov for ekstra mye hvile. Jeg har en kropp på sparebluss, og trenger derfor ofte å trekke meg tilbake. Koble av. Være alene. Skjerme meg. Jeg kommer derfor ikke til å skrive innlegg like hyppig som mange andre bloggere.

Jeg håper og tror at du som leser og følger av bloggen min, har forståelse og respekt for akkurat dette. At du likevel ønsker å følge meg.

Det er først når jeg er uthvilt og i balanse at jeg klarer å formidle det jeg har på hjertet på en best mulig måte. Med følelse, innlevelse og kvalitet.

På nytt vil jeg takke for all oppmerksomhet, støttende og varmende ord. Dere gir meg motivasjon og styrke til å fortsette – i samme spor.

 

OSLO HERE I COME

OSLO HERE I COME

OM MEG OG BLOGGEN

OM MEG OG BLOGGEN