OM MEG OG BLOGGEN

OM MEG OG BLOGGEN

Jeg er Jorunn K. Almendingen (47 år), enebarn, har alvorlig Crohns sykdom og irritabel tarmsyndrom (IBS), er høysensitiv og gift med en veteran i Luftforsvaret. Sammen har vi to fantastiske barn, samt et barnebarn. Jeg er bosatt i Bodø, men oppvokst i Kristiansand. Jeg er utdannet Helsesekretær, 100 % uføretrygdet, og aktiv i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF).

Etter mange runder med meg selv, samt ønsker og motivasjon fra familie, venner og bekjente har jeg omsider bestemt meg for å blogge. Jeg har både prestasjonsangst og publikasjonsangst, men nå tar jeg mot til meg og satser. Takk til dere som har tro på meg, og som aldri har mistet tålmodigheten! Dere vet selv hvem dere er.

Først nå, etter over 30 år med sykdommen, er jeg klar til å dele mine erfaringer. Først nå føler jeg meg sterk nok. Modig nok. Balansert nok, til å gi av meg selv. Jeg ønsker å være til hjelp, støtte og inspirasjon, og jeg håper at min historie vil berøre, underholde, fremme styrke og håp, samt gi gjenkjennelse og rom for refleksjon og ettertanke.

Jeg vil dele åpent og ærlig om både tanker, drømmer, sårbarhet, opp og nedturer, lykke, savn og sorg, styrker og svakheter. Jeg vil fortelle om hvilke verktøy som har hjulpet meg til en bedre hverdag, og håper dere finner en verdi i det jeg formidler.

Gjennom bloggen ønsker jeg å ta dere med på min unike reise gjennom livet som enebarn med alvorlig kronisk sykdom, samt det å være svært sensitiv. En stor utfordring i seg selv, og på toppen av dette, et familieliv med en veteran i Luftforsvaret, med alt hva det innebærer. En litt annerledes hverdag, men en spennende, interessant og lærerik hverdag som har vært med på å forme meg til den jeg er i dag.

Det er flere grader av Crohns sykdom, og den deles gjerne inn i lett, middels og alvorlig. Jeg tilhører de som har alvorlig og aggressiv Crohns, og som gjerne omtales som «særtilfeller».

I løpet av «sykdomskarrieren» har jeg opparbeidet meg en håndfull tilleggs-diagnoser/tilstander, sekundært til sykdommen: Kort tarm-syndrom (SBS), jernmangelanemi, reflux, beinskjørhet (osteoporose), laktoseintoleranse, fruktosemalabsorpsjon, fettmalabsorpsjon, kroniske smerter, fatigue og generalisert angst lidelse (som jeg nå er friskmeldt fra etter behandling med Metakognitiv terapi).

Det har tatt lang tid å lære seg å leve med en alvorlig kronisk lidelse. Godta den. Akseptere den. Bli venn med den. Og jeg lærer fremdeles. På veien har jeg snublet og falt, mange ganger. Flere ganger har jeg klart å hjelpe meg selv opp igjen, men jeg har også tatt imot hjelp, fra familie, venner, bekjente og profesjonelle.

Både Crohns, og flere av de tilleggs-diagnosene jeg har, omtales gjerne som både usynlige og tabubelagte. Noe som medfører ekstra og unødvendig belastning, på toppen av de utfordringer lidelsene i seg selv påfører oss. 

Jeg har sterk tro på at åpenhet er med på å bryte ned tabuer og stigmatisering, og håper at min stemme og min historie kan være med på å bidra til økt kunnskap, forståelse og aksept i samfunnet.

Sykdommen påvirker ikke bare meg og mitt liv, men også familie og venner, kort sagt alle de som står meg nær, og som bryr seg om meg og er glad i meg. Dette er noe som fort kan oppleves som vanskelig for den som er syk, og føre til en mer-belastning i form av, blant annet, skyldfølelse. Noe jeg selv har kjent mye på, men som jeg i dag har lært meg å la være å bruke så mange krefter på.

Vår familiesituasjon med en kroniker og en forsvarsveteran gjør at vi alle, hvert enkelt familiemedlem, er pårørende for hverandre. Min mann for meg, jeg for ham, vi som foreldre for barna våre og barna både for hverandre og oss foreldre. Jeg vil forsøke å beskrive hvordan dette har påvirket, og stadig påvirker oss som familie både sosialt, fysisk og psykisk, og hvordan vi kontinuerlig jobber for å begrense og motvirke belastningene det påfører oss.

Dersom du ønsker å kontakte meg personlig kan jeg nås her: jorunn70@live.com

 

OVERVELDET OG OVERSTIMULERT

OVERVELDET OG OVERSTIMULERT