«SYK» AV SYKEHUSMATEN

«SYK» AV SYKEHUSMATEN

Kjære leser!

Over frokosten i dag kom jeg til å tenke på mine kostholds-utfordringer i forbindelse med det å være innlagt på sykehus.

Sykehusmaten er dessverre ikke bra nok tilpasset en syk, skadet og sensitiv tarm som min, og jeg må derfor tåle at magen er mer urolig og trøblete under en innleggelse enn den i utgangspunktet er.

Litt tragikomisk, da jeg som oftest er innlagt nettopp på grunn av mage- og tarmproblemer.

Jeg har ikke tall på hvor mange sykehusinnleggelser jeg har hatt i forbindelse med min Crohns, men i løpet av 33 år er det mange.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha vært både frustrert, oppgitt, skuffet og sint over en del av den maten jeg har fått servert når jeg har vært innlagt.

Min erfaring er at det kan være litt «lotto» om du får servert mat du tåler eller ikke, om den er appetittvekkende eller hemmende – og om du blir mett.

Dessverre ikke spesielt spennende når det er helsa di som står på spill! Samtidig er jeg meg selv og min komplekse helsesituasjon bevisst.

Mitt kosthold representerer ikke normalen. Det er skreddersydd for meg med de utfordringer akkurat jeg har.

Et spesialdesignet kosthold jeg har brukt år på å lete meg frem til, ved prøve- og feilemetoden og eliminasjonsmetoden, både alene og ved hjelp av Kliniske ernæringsfysiologer.

Utfordringer knyttet til: Crohns sykdom (IBD), Irritabel tarmsyndrom (IBS), Kort tarm syndrom (SBS), Fruktosemalabsorpsjon, Laktoseintoleranse og Fettmalabsorpsjon.

I tillegg må all mat være lettfordøyelig, da tarmene er operert og har arr og skjøter. Tungtfordøyelig mat kan sette seg fast, og i verste fall forårsake tarmslyng.

Det sier seg selv at jeg ikke kan forvente at kjøkkenet på sykehuset skal diske opp med retter som krever spesialprodukter som jeg selv kun får tak i på helsekosten, eller må bestille fra spesialbutikker på nett.

Det jeg derimot synes de kan etterstrebe er å passe på at maten ser innbydende ut, og at jeg ikke blir servert «feil» mat, for eksempel sauser og supper med laktose i, eller en stor seig kotelett når jeg må ha lettfordøyelig mat.

Slike feil skjer heldigvis ikke så ofte, men de er unødvendige, og skaper frustrasjon, irritasjon og merarbeid for alle parter, og vitner om dårlige rutiner.

I løpet av årene har jeg erfart at sykehusinnleggelsene går bedre med litt planlegging (i den grad det er mulig), tilrettelegging, kreativitet, samarbeid, gjensidig forståelse, tålmodighet og godvilje.  

Her kommer fire tips som hjelper meg:

1.   For det første sier jeg klart ifra hva jeg absolutt ikke kan ha, og gjentar ved behov. Gjerne til det kjedsommelige, om jeg må.

2.   Når maten blir servert stiller jeg alltid kontrollspørsmål, spesielt med tanke på laktose og fruktose(som kan være vanskelig å se med supper, sauser og desserter). Vet de ikke sikkert, så får de finne ut av det! Blitt litt streng med årene pga. dårlige erfaringer.

3.   Jeg får hjelp av familie eller venner til å komme med spesialmat og ekstra mat til meg. Jeg har for eksempel fått min mann til å komme med mitt spesielle hjemmebakte glutenfrie brød og hjemmelagde sukker og søtningsfrie syltetøy til meg. Pleierne har merket maten med navnet mitt og oppbevart det i kjøleskapet og/eller fryseren, og servert meg det til brødmåltidene (dette er selvsagt ikke like enkelt å gjennomføre dersom jeg er innlagt på sykehus andre steder i landet, enn der jeg bor.)

4.   NB! Jeg passer alltid på å ha tilgang på styrkedrikker, som jeg tar i tillegg til den maten jeg får servert. Dette er for å unngå å tape vekt og næring.

Alt i alt synes jeg de sykehusene jeg har vært pasient på har vist forbedringer de senere årene, men de kan alltid bli enda bedre.

Riktig god søndag.

Beste hilsen Jorunn

SNART I VG

SNART I VG